I del 17 av matspalten Kan det spises? er det taggmakrellen, eller hestemakrellen om du vil, som skal til pers på kjøkkenet til Raphael Pedersen. Har du troen?

Taggmakrellen blir mer og mer vanlig som stangfangst her til lands, og er en av de artene jeg har fått mest hendvendelser på i år. Dette er en stimfisk som dukker opp mot høsten, og som tar både sluk og agn.

Jeg skal by på to oppskrifter i dette inlegget: Taggmakrell i tomat og en middagsversjon. Makrell i tomat er et velkjent pålegg, men taggmakrell i tomat er kanskje noe mer orginalt. Slik går du frem:

Tomatsausen:

• Eplecidereddik
• Hermetiske tomater
• Tomatpure
• Sukker
• Salt
• Pepper
• Chili
• Basilikum
• Olivenolje.

Her må du bare smake deg frem til ønsket smak, men jeg skar i alle fall taggmakrellfiletene ut, tilsatte salt og pepper før jeg stekte dem i panna. Da filetene var ferdige, grovkuttet jeg kjøttet og haddet det i tomatsausen. Blandingen fikk stå en dag i kjøleskapet og voila! Taggmakrell i tomat, DONE! Jeg er fornøyd med resultatet. Taggmakrell i tomat fungerer fint som pålegg på skiven!

1 of 6

Middagsversjonen:

Taggmakrell er en fet fisk slik som makrellen. Masse omega 3! Jeg fikk lyst å piffe opp smaken litt, derfor laget jeg en marinade av paprikapulver, knust hvitløk, litt chili, salt, pepper og olivenolje som filetene fikk ligge i i ca. 20 minutter før steking. Valget ble å servere fisken med en lun potetsalat.

• Kok opp ønsket mengde med nypoteter i saltet vann.
• Når potetene er møre, hell ut vannet og la dem damptørke i gryten.
• Tilsett seterrømme, finhakket vårløk/purreløk, salt, pepper og litt sitronsaft.

Done deal!

Så, kan taggmakrellen spises? Ja! Taggmakrell fungerer både som pålegg og middag. Den stekte versjonen kan jeg virkelig anbefale.

Du kan lese mer om Raphael Pedersens fiskeverden på hans egen blogg. Flere oppskrifter på kjente og ukjente fiskearter kommer plutselig.

– Raphael

The post Kan det spises? – del 17, taggmakrell appeared first on Hooked.

Det finnes ikke dårlig vær, spesielt ikke om en er en dedikert sportsfisker, og mange steder i landet er sjøørreten virkelig i dytten akkurat nå.

Av: Alexander Fredagsvik, Govannet

Ute viser gradestokken null. Det er sludd i luften og det er tidlig. Faktisk veldig tidlig. Stian ringer meg klokken 06.00 og forteller at taxien står utenfor. Jeg har allerede brukt kvelden i forveien på forberedelser, og alt er på stell. Fluer produsert, strengt tatt unødvendig, men man må jo ha ett knippe favoritter til vinterfisket på plass, og det må være den rette fluen til den eksakte plassen.

Stenger er sjekket, fortommer byttet, flueboksen ryddet og ikke minst gått gjennom. Yr og Storm er sjekket utallige ganger,. Plasser velges kun på forhold, noe vi ofte får valuta for. Jeg ringer Kjetil og spør om han er våken. Ja, jeg kommer ned lyder det i andre enden.

Så er vi i gang. Kursen og planen for dagen legges samtidig som morgenkaffen inntas. Endelig skal en hel dag vies sjøørreten, og målet er selvfølgelig å finne blankfisk med litt størrelse. Etter hvert som vi nærmer oss destinasjon ørret, ser vi at temperaturen har sunket en del, og vi er godt nede på minus nå. Oh, shit! Nå gjelder det å krysse fingrene, og håpe at det ikke ligger is.

Det er fremdeles mørkt ute når vi ankommer plassen, og idet lysningen gjør det mulig å se, ser vi isen. Skuffelsen er stor, og vi håper at det kun er snerk. Noe vi fort finner ut at stemmer.Stemningen stiger fort.

Av erfaring vet jeg at typiske spey-kutlig-varianter i hvit/grizzly, samt krill-imitasjoner, funker godt nå på denne tiden av året. Jeg knyter på Cdc/senyos-varianten jeg laget kvelden før. På andre kastet sitter dagens første blanke. Ikke store tassen, men feit og blank.

Timene går, og vi lander flere fine fisker. Det er kaldt, og i perioder er det kun viljen og håpet om en større blank en som holder oss gående. Alle sammen får fisk denne dagen, men vi må fiske hardt og smart for å finne fisken. En strømkant som kun viser seg i timen etter flo, viste seg å være hot spoten i dag, og gir dagens største på krill-flua og synk 3. Faktisk dobbelt-hooker vi fisk to ganger på denne plassen i dag, så vi kjører fisk samtidig mens latteren sitter løst.

1 of 7

Det ble også en del lugg og fine fisker mistet, men dagens nedtur, eller kall det gjerne skuffelse, var da jeg mistet den store. Den som bare sugde tak og gjorde som den ville! X-stanga fikk virkelig kjørt seg, og det var 20 nervepirrende sekunder før slakklinen var ett faktum.

Kjetil bivånet det hele, og er skjønt enig i at dette var en av det gromme slaget. Men det spiller ingen rolle. Det ble jo litt stor fisk i dag, uansett. Gleder meg allerede til neste vintertur. Man må bare elske kulden og drittværet! Det er når det river ute, at man virkelig føler seg levende. Og selv om det kan kjennes brutalt for både kropp og sinn å skulle gå ut i kulden og vannet nå, så er det ofte man blir belønnet med noen skikkelig fine fisker.

Takk for turen gutter, håper vi kommer oss ut igjen snart! Tight Lines!

The post En etterlengtet tur etter sjøørreten appeared first on Hooked.

Stian Clemensen og karene i Fiskefilm.no har utnyttet seinhøsten godt, noe som har resultert i denne herlige filmen om iskaldt sjøørretfiske med flue, ispedd litt lyrjakt.

– November er over, og vi kan vel stadfeste at det har vært typisk novembervær. Varmt, kaldt, vått, tørt, vind, tåke, sol og regn. Mye vær av alle typer. Vi prøvde å få plass til alle de forskjellige opplevelsene og værtypene i denne filmen, og dg derfor er den litt lenger enn vanlig. På mange måter har det vært likedan i fangsten. Smått, stort, blankt og brunt, sjøørret, lyr og makrell. Håper det faller i smak, sier Clemensen.

The post Sjøørretfiske i mye vær appeared first on Hooked.

Organisasjonen Redd Villaksen gjennomfører i år sitt første julelotteri. Du kan vinne flotte premier, og alle midlene som kommer inn går uavkortet gå til prosjekter som skal bedre forholdene for sjøørreten vår.

Redd Villaksen lodder i debutjulelotteriet ut en elv og en stang/snelle-pakke. Elven er Beiarn i Nordland, som fisket fantastisk godt i 2016. Hele 9,6 tonn laks ble tatt, mot normalen på to tonn. Tidsperioden er for øvrig på hele åtte fiskedager.

– Dette er en glimrende anledning til å få fisket fire store og varierte retter i vakre Beiarelva i Beiarn kommune, elleve mil sør for Bodø. Den kjente Saltstraumen ligger også på denne strekningen. Fisket skjer på valdene Trones (5,1 kilometer) Larsos (2,5 kilometer), Os (2,9 kilometer) og Strand (5 kilometer). Alt fisket er på kortvald, og det kan derfor være andre fiskere på valdene, men der er god plass. Rettene er lange, melder Redd Villaksen.

Fiskestangen som loddes ut er en fluestang av typen Loop Cross SX 14, klasse 9, utstyrt med en Loop Classic 811-snelle med god backingkapasitet.

Prisen per lodd er 100 kroner, og betalingsmåter er VIPPS (konto 71265) eller bankgiro (1503.24.56232) Husk å merke hva du kjøper lodd på, elv eller fluestang. Lotteriet varer til og med 22. desember.

The post Delta i Redd Villaksens julelotteri appeared first on Hooked.

Bli med karene i Black Fly Eyes tilbake til røttene, der lite har forandret seg siden fluefiskefrøene ble sådd i barndommen. Stilleflytende elver, rikelig med insekter og vakende storfisk i slow motion er stikkordene. Enjoy!

The post A walk down memory lane – mer magi fra Black Fly Eyes appeared first on Hooked.

Minusgrader betyr is på vannet, og for oss fiskere gir dette muligheter til å fiske fra denne isen. Dette er ikke helt ufarlig, så det gjelder å ta sine forhåndsregler. Slik fisker du trygt på isen.

Av: Daniel Tilrem, Fiskeavisen

Isfiske kan være en risikosport. Isen kan nemlig gi etter, og iskaldt og dypt vann gjør det unektelig vanskelig å komme seg opp igjen.

Så, hvordan forholder en seg til et vann med is en ikke har vært utpå enda? Her er utstyret du må ha og forhåndsreglene du må ta før du begir deg ut på isen.

Ispigger:

Ispigger er to «spikre» som er festet til hvert sitt håndtak som du har rundt halsen. Disse er festet med en tråd, som fungerer fint som et halskjede. Skulle du ramle gjennom isen, er de enkle å få tak i. Ispiggene bruker du til å klatre opp på isen igjen ved å ta en pigg i hver hånd og dra deg oppover. Beina fungerer også som et godt hjelpemiddel her.

Tau:

Er du alene og skal teste isen, kan det være lurt å binde fast tauet i et tre før du går utpå. Når du er knytt fast, kan du begynne å prøveborre med isboret som vi kommer tilbake til i neste punkt. Er man flere på usikker is, så kan man binde alle sammen fast i ett og samme tau Om en er uheldig, er det enkelt for resten å dra opp vedkommende som har ramlet uti. Må man bevege seg nærmere vedkommende, vil jeg anbefale at en legger seg ned på isen for å fordele vekten.

Isbor:

En selvfølge å ha med om man skal isfiske er et isbor. Med dette borrer en hullene en skal fiske i, men dette er også et utrolig viktig verktøy for å finne ut hvor sikker isen er. Ved å borre prøvehull utover isen mens man går, finner man ut hvordan type is det er og hvor sikker den er. Stål/blankis er den tryggeste isen og kan være trygg alt ved 10 centimeter. Er isen hvit men hard er den trygg ved 15 centimeter og oppover. Merker du at isborret suger seg fast, og isen er vanskelig å borre i, da er det nok mye våt snø og vann mellom islagene som gjør isen veldig usikker. Her lønner det seg å ta en vurdering av hvordan islagene er før og etter det blir vanskelig å borre.

Flytedress/flytevest:

En flytedress jelper deg med å ikke havne under isen. Under isen er det mørkt og skummelt, og du vil ikke rote deg bort der nede. Ved å ha på flytedress eller redningsvest, holder du deg flytende. Denne gjør det også enklere for deg å komme opp på isen.

Ispigger:

Brodder lar deg unngå å rammle og slå deg hardt på isen. Broddene kommer i utrolig mange former og fasonger, men de gjeveste er de du bare trer utenpå skoen, og som sitter godt. Det er viktig at piggene på broddene er kraftige og virker litt skarpe. Piggene skal feste seg godt i isen for at du ikke skal skli. Vent gjerne med å ta på broddene til du er utpå isen for å forhindre at piggene skal gå i stykker.

PS: Det er spesielt viktig å passe på elveutløp når du skal ut på isen, da denne er svakere der vann ofte er i bevegelse. Det samme gjelder om det er mye bobler i vannet, altså luft som kommer opp fra bunnen. Ser du at isen er mørkere noen plasser, så styr unna disse da det kan ha vært et åpent hull her tidligere, og isen er i ferd med å fryse over igjen.

The post Slik fisker du trygt på isen appeared first on Hooked.

Havforskningsinstituttet er på jakt etter nytt personell. Drømmer du om å jobbe med fisk og fiske, er dette utvilsomt noe du må ta en nærmere kikk på.

Av: Endre Hopland

Havforskningsinstituttet er et av Europas største marine forskningsmiljøer, med rundt 750 tilsatte og en rekke forskningsfasiliteter og laboratorier av høy internasjonal standard. Havforskningsinstituttet eier og drifter også seks forskningsfartøy. Hovedkontoret ligger i Bergen, men instituttet har også en avdeling i Tromsø, samt forskningsstasjoner i Matre, Austevoll og Flødevigen.

Det er to stillinger som forskningsteknikere innen datainnsamling fra fiskeri/fritidsfiske og feltarbeid som nå lyses ut. Som den observante leser sikkert har skjønt, innebærer jobben å være med på datainnsamling fra fiskeri, fritidsfiske og diverse feltarbeid. I tillegg vil stillingene innebære aldersbestemmelse av ulike arter.

Arbeidet inngår som en del av overvåkning, forskning og rådgivning på viktige fiskebestander i våre farvann, Den ene stillingen vil ha hovedfokus mot kommersielt fiskeri, den andre vil være mer rettet mot fritidsfiske og feltarbeid i kystsonen. Stillingene er plassert i forskningsgruppe Fiskeridynamikk, med arbeidssted Bergen.

Litt mer konkret vil arbeidsoppgavene være:

• Felt-/toktarbeid og annen reisevirksomhet.
• Tilretteleggelse av innsamlet materiale, kvalitetssikring og punching av data.
• Alderslesing, hovedsakelig torskefisk, og enkle dataanalyser.
• Kontakt med fiskere, blant annet opplæring i instituttets rutiner for prøvetaking og datainnsamling og oppfølging av fritids- og turistfiskere.

Kvalifikasjoner som kreves i jobben er fagrelevant utdanning innen biologiske- eller tekniske fag, men relevant erfaring kan veie opp for manglende utdanning. En bør også være praktisk anlagt og løsningsorientert, og ha evner til å utføre nye oppgaver som for eksempel vedlikeholdsarbeid av instituttets elektroniske instrumenter for prøvetaking.

Andre kvalifikasjoner som kommer godt med er god kjennskap og erfaring med data, Word, Excel og databaser, samt gode kommunikasjons- og samarbeidsegenskaper, og evne til å arbeide selvstendig, effektivt og målrettet. Arbeidsspråket er norsk, men evne til å kommunisere på engelsk vil være en fordel. Det samme vil gode artskunnskaper om ulike fiskearter i norske farvann være.

For stillingen rettet mot kommersielt fiskeri vil arbeidsgiver legge vekt på erfaring fra- og kjennskap til kommersielle fiskerier, samt arbeid til sjøs under ulike forhold. For stillingen rettet mot fritidsfiske og feltarbeid i kystsonen, blir det lagt vekt på at en kan bruke småbåt under ulike forhold. Erfaring med bruk av ulike fiskeredskap (faststående, stang og snøre), og arbeid i kystnære områder under ulike forhold, er en fordel.

Høres dette ut som noe for deg? Ta en kikk her for å se hele jobbutlysingen. Søknadsfristen er satt til 6. januar 2017.

The post Har du lyst til å jobbe for Havforskningsinstituttet? appeared first on Hooked.

I løpet av november meldte 54 deltakere inn 244 fisker til ArtsFiske.com sin aller første konkurranse. Gjermund D. Nomeland noterte seg for hele 29 forskjellige arter, og stikker av med hovedpremiene.

Av: Endre Hopland

– Det har vært veldig bra respons på konkurransen, så vi er godt fornøyd. Imponerende aktivitet til november å være. Det ble også jevnt hele veien inn, og til slutt var det bare seks poeng som skilte første- og andreplass på artspoengdelen, sier ArtsFiske.com-gründer Øystein Aas til Hooked.

I hele november var alle interesserte invitert til å melde inn sine fangster til artsfiskenettstedet sin aller første konkurranse. Det ble konkurrert i flest arter, mest artspoeng og best bilde. Sistnevnte konkurranse var en avstemning, der brukerne selv fikk være med på å avgjøre hvem som vant.

På artsfronten var det til slutt Gjermund D. Nomeland som trakk det lengste strået, med sine 29 arter. Erlend Alexander H. Borge kom nært med sine 25 arter, men det ble ingen sigar. Det vil si, litt sigarføring ble det faktisk, for Borge sitt beinharde nattbadbilde i 3,5 minusgrad, gikk faktisk til topps i fotokonkurransen.

I artspoengkonkurransen, der det altså var om å gjøre å få mest mulig poeng regnet ut fra tidligere registrerte fangster, var det også Nomeland som stod igjen som seiersherre. Men det var ikke mer enn så vidt. Asgeir Kvalsund var under seks poeng bak vinneren da november ebbet ut, vel og merke med syv arter mindre.

De fullstendige resultatene fra november-konkurransen finner du her. Vinnerne får med seg fine premier fra Lydbokforlaget og Hooked.

Etter et par måneder med drift, har ArtsFiske.com nå 369 registrerte medlemmer. Disse har til sammen fått 150 forskjellige arter på stang i Norge. 19 767 kilo fisk er registrert i databasen, og snittvekten er nesten 2,4 kilo.

– Vi er veldig fornøyd med starten og mottakelsen, og gleder oss til fortsettelsen. Konkurransen har også vært en bra opplevelse, og det kommer garantert til å dukke opp flere, sier Øystein Aas til Hooked.

The post Gjermund fikk 29 forskjellige arter i november appeared first on Hooked.

På samme måte som i fjor, stiller også i år elevene ved Sportfiskelinja på Sund Folkehøgskole opp i en kalender utenom det vanlige. “Men in Waders 2017” er nå i salg.

Av: Endre Hopland

Når noe arrangeres for andre gang, er det greit å kalle det en tradisjon. Kalenderstuntet til Sund-elevene er altså inne i sitt andre år, og dermed også som tradisjonsrikt å regne. Og det er absolutt et godt formål ungdommene nå kaster klærne for. Det aller beste, faktisk: En skikkelig fisketur.

– Vi ser på dette som en motvekt mot kroppspresset mange unge blir utsatt for nå for tiden, sier en av guttene, som helst vil være anonym.

Spesielt beskjedne er de imidlertid ikke, de unge fiskerne. I løpet av høsten har de vært på mange fisketurer sammen, og en etter en har de latt klærne falle – både med og uten fangst.

Les også: Sund folkehøgskole tilbyr drømmeår

– Ideen startet da årets elever så kalenderen som ble produsert forrige skoleår, sier sportsfiskelærer Eskil Røkke til Hooked.

Forrige skoleår gikk studiereisen til New Zealand i november. Da fikk elevene mulighet til å ta bilder under selve turen. Dette skoleåret reiser Røkke og Norges eneste sportsfiskeklasse til Belize, der de skal fiske tropisk i fire uker.

1 of 4

– Heldigvis er det like mange måneder i året som det er elever, slik at læreren slipper å stille opp i kalenderen, forteller Røkke.

Han satser på at klassen fylles opp også neste skoleår, da studiereisen igjen går ned til New Zealand på jakt etter storørret.

– Vi mener selv at en slik kalender er en perfekt julegave til alle kvinnelige fiskere, alle fiskeenker, alle bestemødre og alle som ønsker å bidra til at frisk, norsk ungdom får en ekstra fisketur utpå vårparten, heter det i en samlet uttale fra sportsfiskeklassen.

Les også: Klar for en tur til Belize som fiskelærerassistent? 

Folk som er interesserte i å kjøpe kalenderen kan kontakte klassen via deres Facebooksider.

PS: Til de som hadde gledet seg til et bilde av en lettkledd Eskil Røkke, og som nå føler seg litt snytt, presenterer vi her en skikkelig godbit fra varmere strøk. Enjoy…

The post Kalender-fiskerne 2.0 appeared first on Hooked.

Desember er en måned med mye stress, mye kav og mye julemusikk. Den beste medisinen for dette er en økt med isfiske på et rolig vann, helt for seg selv.

Av: Iver Maudal

Det er sikkert nok av dem som har slått fast at de ikke liker å fiske etter å ha prøvd det én gang. De fikk ikke fisk. De fikk myggestikk. Det var vått. Det er sikkert enda flere som ikke liker isfiske fordi de har prøvd det én gang, og de ikke fikk fisk og det var kaldt.

Men det er også noen som faktisk liker isfiske. Som i november begynner å se fram til islegging. Følger med på termometeret når det begynner å bli kuldegrader døgnet rundt. Og endelig, etter uker med venting: Et sted på internett kommer det melding om sikker is. Da blir det fisketur på lørdag. Sekken pakkes fredag kveld, og morgenen etter kan jeg spasere ut på stålisen.

Les også: Hverdagsfiske – en historie om hva en opplever på korte kveldsturer

Hvorfor? Fordi det handler om å kunne sette pris på vinteren. Forlenge fiskesesongen. Tenne et lys i stedet for å forbanne mørket. Heller isfiske enn TV-langrenn med og uten dopingmistenkte. Nå i desember er røyefiske noe jeg gjerne vil oppleve. År etter år.

Jeg borer et hull. Trer maggot på kroken. Firer røyeblinken ned. Når det er gjort, kan jeg sitte og late som jeg har Parkinson for å få blinken til å bevege seg riktig.

Været er noe ingen fiskere slipper unna, heller ikke isfiskere. Sludd og snø. Tåke. Og når jeg har nevnt stålis, er den en luksus. Hvor lenge varer perioden med snøfri is? En dag kommer snøen. Og overvannet. Det skal innrømmes at kulde, snø og overvann får isfiske til å fortone seg meningsløst og dyrt enkelte ganger. Men slike øyeblikk forekommer da under fisketurer i åpent vann, også.

Der var det napp. Og fisken sitter. Opp av hullet kommer sesongens første røye.

Isfisket har noen fordeler sammenliknet med fiske i åpent vann. Først og fremst er det fritt for mygg og knott om vinteren. En kommer også til på plasser som er vanskelig tilgjengelige fra land.

Les også: Isfiske, en utdøende sport?

Det er lite farger i naturen på denne tida. Mest grått. Og det er stille. Mange av fuglene har trukket sørover sammen med charterturistene. Men stillheten trengs. Her om dagen skulle det nemlig handles julegaver. Det medfører at en utsettes for ufrivillig julekonsert i butikkene, for de spiller julemusikk så kundene får tinnitus.

En gang utpå ettermiddagen er det på tide å sveive opp og komme seg tilbake på land. Fornøyd med turen og klar over at det fins langt verre måter å tilbringe en desemberdag på.

The post Hvorfor isfiske? appeared first on Hooked.

The post Universalt om stenger med utgangspunkt i Carrot appeared first on Hooked.

Atle Knapp (57) og Einar Finstuen (55) har fisket etter storørreten på Mjøsa i til sammen 88 år. Nå avslører de triksene sine.

Av: Endre Hopland

De to trollingveteranene er begge ute med stengene flere ganger i uken i sesongen, og hvor mange ørreter de har fått i løpet av henholdsvis 45 og 43 år med fiske på Mjøsa, det har de ingen skikkelig oversikt over. Knapp tror likevel tallet ligger på mellom 4000 og 5000 for hans egen del, og toppfisken veide hele 8,42 kilo. Finstuen sin rekord er en liten kilo lettere, men 7,5 kilo er ikke akkurat hverdagskost, det heller.

Det er trollingentusiastene i Team Propell som har tatt en prat med Mjøsa-fiskerne, og Hooked har fått tillatelse til å gjengi de beste tipsene deres.

– Tidlig i sesongen, gjerne i mai måned, fisker jeg veldig landnært. Ofte så tett på land at det skulle vært hjul på planerboardet. Dette skyldes at krøklene gyter tidlig i mai, og samler seg i store mengder langs kanter og inn mot strandsonen, sier Knapp, som personlig alltid fisker seg gradvis lengre ut i fjorden når krøklene er ferdig med gutingen.

– I juni og juli kan du fiske fiske over hele fjorden. Riggfiske når det er lyst, og overflatefiske i mørket. August er en måned som er undervurdert, og som kan gi gode fangster av stor fisk. Da er det kanter og strømfårer man kjører på. Mye ørret skal opp i elvene, og disse følger kantene og strømmene, forteller han.

Finstuen flytter seg også rundt etter sesongen, og etter hvor han hører det blir tatt fisk. I mai fisker han ofte rundt Gjøvik, og av og til i Furnesfjorden. I perioden juni-august fisker han derimot sørover rundt Helgøya og nedover fra Stange til Tangen.

– Jeg fisker mye på grunt vann nesten hele året. Når det er best fiske midt i fjorden, har jeg lett for å bomme. Det er viktig å få med seg strømfårer når en fisker ute i fjorden. Inne ved land er det best ved odder og i kanten på grunner, sier han.

Når vannet er kaldt kjører Knapp i hovedsak i 1,9-2,2 knop, avhengig av hvilke wobblere som henger i enden av snørene. Når det blir varmere i vannet, liker han å variere opp til 2,5 knop. Finstuen gjør mye det samme, men prøver seg også enda saktere.

– Hastigheten er alltid tilpasset redskapen og temperaturen. Jeg fisker ofte rundt 1,5 knop med devon og agnfisk tidlig i mai. Wobbler fisker jeg med i rundt 2 knop. Kommer vi opp i vanlig junitemperatur går det i 2,5 knop med wobbler eller Tomic. Agnfisk kjører jeg med opp til 2,2 knop, sier han ifølge bloggen til Team Propell.

Tips om utstyr, årstid og hastighet på agnet er viktige saker, men det folk virkelig lurer på er selvsagt akkurat hvor de får fisk. Dette vet Mjøsa-veteranene.

– Felles for de fleste fiskeplassene er at det ofte er strømmer, og at det er grunner i området eller strømmer og store dyp inn mot strandsonen. Områder der krøklene gyter er også gode plasser i mai. Odder og viker er også gode plasser. Se etter ansamlinger av fisk på ekkoloddet og stimer av småfisk i overflaten, sier Knapp.

Kollega Finstuen er litt mer konkret, noe som nok kan være nyttig for noen og enhver som har tenkt å prøve seg på storørreten i Mjøsa.

– Det hotteste fiskeområdet året igjennom er strekningen Kongsrudskjæra-Kise, sier han.

Hele intervjuet med Knapp og Finstuen kan du lese hos Team Propell. Innen kort tid vil det også dukke opp et innlegg om veteranene sine sluk- og wobblerfavoritter samme sted, så det er bare å følge med videre.

PS: Hooked er stor tilhenger av fornuftig høsting og riktig praktisering av fang og slipp. Husk at det ikke er nødvendig å fylle båten med storørret dersom du skulle treffe grombettet. En middagsfisk og to må en selvsagt ta, men de største ørretene gjør seg alltid best i vannet.

The post Slik finner du storørreten i Mjøsa appeared first on Hooked.

Ole Martin Gilbu og Fiskejegeren Productions sin filmserie Jakten på sjøørreten har nå kommet til veis ende for denne gang. Episode 6 heter Herlige tider, og handler om det fantastiske sjøørretfisket en kan oppleve i kaldt vann. Gikk du glipp av femte, fjerde, tredje, andre eller første episode, har du mye godt sjøørretstoff å kose deg med akkurat nå. God fornøyelse!

The post Jakten på sjøørreten, del 6 appeared first on Hooked.

Marius Olsen Åsvang (21) fra Åsane, Krister Thomassen (22) fra Åsane og Jørgen Zwilgmeyer (19) fra Tvedestrand går alle på Sportsfiskelinjen ved Sund Folkehøgskole. De tre har hatt utplassering hos Hooked, og vært ute og laget fiskefilmer. I den første av disse er det havfiske det går i, men hvordan går dette når 2/3 av besetningen egentlig er fluefiskere?

The post Kjørrr fisk, del 1 – langefiske på havet appeared first on Hooked.

Den siste uken har det blitt tid til en skikkelig økt og en svipptur på fjorden, og resultatet har vært upåklagelig. Fjordfisket byr veldig ofte på morsomme overraskelser.

For oss som driver med arts- og specimenfiske er det alltid moro å få så mange forskjellige fiskeslag som mulig på hjemmebane. Hva det faktisk er mulig å få, begrenser seg i en del tilfeller naturlig fra landsdel til landsdel, rett og slett på grunn av de forskjellige artenes utbredelsesområder. Dette gjelder spesielt ferskvannsfisker. I Hordaland mangler vi i overkant av halvparten av de norske ferskvannsfiskene, og skal vi få disse, må vi rett og slett på reisefot, fortrinnsvis østover.

I sjøen er situasjonen en ganske annen. Vi kan riktig nok gjøre det mye enklere for oss selv å få bestemte arter ved å dra på langtur til områder som er kjent for å levere targetarten, men i teorien skal det aller meste være mulig å få i egne fjorder og hav, også. Veien fra teori til praksis kan likevel være lang, spesielt når artslistene begynner å fylles opp, og fiskene du er på jakt etter blir særere og særere.

Hva folk definerer som sin egen hjemmebane er selvsagt opp til hver enkelt. Jeg regner det meste av Hordaland og sørsiden av Sognefjorden som min, nærmere bestemt alt innenfor halvannen times kjøring fra Knarvik, i alle retninger, uten å måtte ta ferje. Det er likevel i Nordhordland jeg stort sett holder meg, og da aller helst i Osterfjordsystemet. Hovedgrunnen til dette er artsmangfoldet og ikke minst at så mange av artene jevnt over har fantastisk gjennomsnittsstørrelse her.

Osterfjordsystemet huser alt av de vanligste artene våre, men stor lyr og mye fin mellomsei peker seg ut som de fiskene folk flest nok ville vært interessert i. Fjordsystemet har også en del fin torsk og hyse på de rette stedene, men dette er på ingen måte de artene en får mest av. På litt dypere vann dominerer brosmene, og disse er jevnt over små. Fisk på en-tre kilo er regelen, selv om et og annet større unntak også slenger innom. Lange finnes det også en del av, men deres brune slektninger er i klart flertall.

For oss raringer som fisker etter de mer utradisjonelle artene, er lysing, kolmule, vassild, glassvar og blålange nokså vanlige fangster. Etter mørkets frembrudd er det ikke uvanlig å få havmus heller, og småhai er det selvsagt plenty av. Noen heldige sjeler har også lurt opp den snodige skolesten, men jeg er definitivt ikke en av disse.

Med unntak av skolest, blåkjeft og spisskate, har jeg egentlig fått alt jeg har prøvd målrettet etter i Osterfjordsystemet. Blåkjeften tas nå og da i Osterfjorden, men spisskatefangster har jeg aldri hørt om. Nå er dette to arter jeg har fått i andre fjorder i Nordhordland, så det er ikke noe jeg stresser veldig med, men det hadde utvilsomt vært moro å få de rett utenfor huset, også. Skolesten henger likevel klart høyest, og den finnes det en god bestand av i fjorden. Mine agn vil de likevel ikke ha.

En fisk jeg vet det finnes mye av i fjorden, men som jeg aldri har testet etter, er strømsilden. Dette er vassildens småvokste fetter, som ikke blir særlig mye større enn 150 gram. Strømsilden er en viktig næringskilde for mange av de større fiskene i fjorden, men den er også relativt glupsk, så dersom en tilpasser redskapen går det fint an å få den på stang. Trikset er likevel å ligge helt i ro, og det er ikke alltid like lett i en strømrik fjord.

I forrige uke fikk jeg en melding fra Magnar, som sammen med Cato hadde hatt et strålende fiske etter sei i tre-fem-kilosklassen i fjorden. Karene hadde satt ut en ile på 60-70-meters dyp, og her hadde de fylt en stamp med flott biff-sei. Ilen stod fremdeles, så han oppfordret meg til å komme meg ut. Det var en oppfordring som ikke fikk henge veldig lenge i luften.

Seien er moro nok i seg selv, men for oss som ikke er helt riktig skrudd sammen var mageinnholdet til fisken vel så spennende. De var nemlig full av laksesild, en art det ikke eksisterer noen norgesrekord på, og som trolig aldri tidligere er tatt på stang i Norge. Når det så byr seg en mulighet for å fiske fra oppankret båt rett ned i et område der det tydeligvis finnes mengder av disse, da må en bare slå til.

Etter å ha kikket litt på sjøkartet, hadde jeg også stor tro på at dette kunne være en plass for å lure opp en strømsild eller to. Dette er selvsagt vanskelig dersom det står en stim med glupsk sei mellom bunnen og båten, men jeg tenkte nå å gi det et forsøk. Geir, som uten tvil er den fiskeren i Norge som har fått flest forskjellige arter innenfor Hordalands fylkesgrenser (91), var ikke vanskelig å få med seg på jakt etter blanke småfisker, og allerede dagen etter var vi i gang.

Cato landet en liten piggskate på stedet et par dager i forveien, så vi kjørte ut hver vår stang med litt større agn på bunnen fra starten av. Geir sendte straks ned sin hjemmelagde hekle med #32-kroker på jakt etter laksesild, mens jeg prøvde meg på litt jigging etter seien. Denne var helt fraværende, så jeg gikk over til den opprinnelige planene: #14-Sabiki med små makrellbiter etter strømsild.

Det tok ca. 20 sekunder fra jeg traff bunnen til jeg hadde fast fisk. Dette var ikke overraskende en sypike. Like etter hugg det igjen, og selv om fisken falt av i overflaten, var det ingen som helst tvil om hvilken art det var. Visst var det strømsild her, og den var mye større enn de jeg har fått på isen i Nord-Trøndelag tidligere. Her var det bare å få redskapen ned igjen i en fart.

Et par minutter senere var dagens første strømsild i båten. Den var veldig liten, men det var likevel en ny art fra egen hjemmebane. Det betyr mye. Den neste timen ble fiskene også gradvis større. Persen på 51 gram ble slått allerede på fisk nummer to. Grammene krøp også stadig oppover, fra 60+ til 70+ til 90+ og så til slutt over de magiske 100, nærmere bestemt 105,15. Det er en mer enn brukbar strømsildpers, og den er altså fra egen fjord i tillegg.

Laksesild-prosjektet til Geir gikk heller dårlig, og etter hvert gikk også han over til #14-Sabiki og små agn. Dette resulterte etter mye om og men i to strømsild på han, også. Begge var over gammel pers, og den største endte på 94,6 gram. Slikt blir det god stemning av.

Dagen var for øvrig preget av veldig mye aktivitet, og vi endte til slutt opp med åtte strømsild, rundt 30 sypiker, mer enn 20 knurr, et knippe lusuer, en håndfull makrell, et par lyrer, en brosme og en lange. Langen, som bare manglet noen hekto på å bikke syv kilo, tok på stangen jeg hadde satt ut etter skate tidlig på dagen. Geir mistet på sin side en fisk etter et par sekunder på sitt bunnagn. Dette kan veldig fort ha vært en skate, men det får vi aldri vite helt sikkert.

Det som derimot er sikkert er at tåken kom sigende midt på dagen, og den la seg som en tjukk grøt rundt oss. Da vi måtte gi oss for dagen hadde vi fem meter sikt, og midt ute på fjorden er det nokså meningsløst. Som en direkte konsekvens av forholdene ble turen inn til båthavnen 20 minutter lengre enn vanlig, og gikk i rolig tempo tett i land. Dette gikk uproblematisk, men navigering under slike forhold er utvilsomt en stor utfordring når en ikke har god elektronikk om bord.

Da vi fortøyde båten for dagen, oppdaget jeg at det var en sjakkel som hadde tatt kvelden. Denne var jeg nede for å skifte ut på ettermiddagen neste dag. Som alltid hadde jeg også med meg en stang, og håpet var å kanskje kunne lure opp en brukende glassvar rett utenfor båthavnen. Et halvt minutt etter at loddet traff bunnen, hugg det tungt. Jeg gjorde tilslag, og 6-12-Kenzakien slo knute på seg. Her var det noe langt større enn en glassvar på gang.

På den lette utrustningen ble kampen seig, men til slutt måtte en flott fjordlange kapitulere. Jeg var 100 prosent sikker på at den ryggbreie og feite fisken var over ti kilo, selv om den var nokså kort, og vel i land en liten halvtimes tid senere stoppet da også vekten på 11 240 gram. Dette er ti kilo lettere enn persen, men det er likevel den tyngste fisken jeg noen gang har fått i Osterfjordsystemet. Det er også noe å ta med seg.

Jeg var egentlig mer enn happy, men tok likevel et par driv til. På det første av disse hugg det på ny, og også denne gangen var det en sprek fisk i andre enden. Ikke like sprek riktignok, men en finfin sei på rett over tre kilo ble også med til land, igjen. Det er lov å være effektiv av og til.

Mange tenker at en må ut i havgapet, eller aller helst på storhavet, for å få fine fangster i sjøen, men dette stemmer ikke i det hele tatt, Ofte er de mange fjordene våre, dype som grunne, langt mer spennende. Gi det et forsøk du også om du får muligheten. Det er absolutt verdt det.

The post Det nesten alltid morsomme fjordfisket appeared first on Hooked.

De fluefiskende byguttene i Streetfishing sin fiskeserie, Joffe og Lerry, er i gang igjen etter en periode med mye jobbing og lite fisking og videoredigering. I første episode var det ørret i Frogneparken som stod på programmet, mens gutta jaktet en myteomspunnet fisk under vanskelige forhold i andre episode. I det tredje avsnittet var det dags for et tilbakeblikk på en fisk som aldri havnet på land, mens mektige Renaelva ble besøkt i episode fire. I episode fem var det dags for en liten digresjon, mens turen gikk sørover til Danmark og berømte Blue Rock i episode seks. I episode syv er karene fremdeles i Danmark, og denne gangen fiskes det etter brasme og vederbuk i en gammel voll på Nyborg.

The post Joffe og Lerry, episode 7: Nyborg – karpefisk på flue appeared first on Hooked.